Jollarpet (India)

Jollarpettai En ny begynnelse Febr 1-3, 2016

Jollarpattai er en liten by ca tre timer vestover fra Channai i Tamil Nadu. Jeg kom med morgen toget fra Chennai det som er kjent som Chennai express, Dobbeltdekker med det som i min smak er alt for kalde kupeer på 1. Klasse. Indere ser det som luxus å få reise på  1 klasse og det skal være kalt, det kaldere jo bedre. Vi nordmenn reiser gjerne til varme land, der betaler Vi gjerne i dyre dommer for å få det så varmt som mulig. Luxus oppleves forskjellig i forskjellige land og kulturer.

Når jeg kom frem til Den lille byen Jollarpettai ble jeg møtt av min gode venn Suresh Kumar. Han er pastor i menigheten her og vi ble kjent med hverandre på Facebook for et par år siden. Facebook kan brukes til utrolig mye. Jeg bruker det bl.a. Til å bli kjent med nye mennesker i misjonens tjeneste. Jeg mødte også Kumar i Vizinagaram hos vår leder i India, Ragland.

Bilen han kom å hentet meg i var en hel historie for seg, men la meg bare sammenfatte med å si at den hadde sett bedre dager. Det føltes som alle deler var løse i bilen og det var en stor lettelse at det ikke var mer enn ca 10 min. reise til kirken dit vi skulle. Her ble jeg installert i pastorsboligen som er direkte sammenkoblet med kirken.

Den første gudstjeneste jeg skulle preke var her i menigheten til Kumar. En flott kirkebygning hvor alt er blitt gjort for at møtebesøkere skal føle seg velkomne og hjemme.

Jeg prekte om Den troendes tjeneste som jeg tror er nøkkelen til å vinne og nå Indias befolkning i våre dager. Visjonen om å starte Restoration Schools Of ministry over hele India, og trene 1000 arbeidere for å spre det gode budskap  i dette store landet. Det føltes som de ca 30 som hadde mødt opp hadde grepet budskapet. Det ble mye latter og mye glede.

Neste dag var det pastorsdag med pastorer fra mange forskjellige menigheter i distriktet. Helt fra tre timers avstand fra menigheten her. Jeg prekte om Bønn og Guds Faderherte. Her ble også visjonen delt og utfordringen gitt om å starte Schools Of Ministry i distriktene. Det virker som jo lenger vekk fra byene man kommer , de store byene spesielt som Chennai, Bangalore og Coimbatore jo større er behovet for både nye menigheter og undervisning i Guds Ord.

JOLLARPET.png

Kumar tar utfordringen om å bli koordinator for skolene, starte en skole i sin egen menighet og undervise og lede to andre skoler i distriktet.

To av pastorene Isak og Veda Kumar møter jeg dagen etter i en liten landsby på taket av pastorens hus. Her har jeg en av de sterkeste møter jeg har hatt på lenge. Folket var ganske oppildnet av Isaks lovsang allerede når vi kom, når de fikk høre ordet om Guds Ord som er Jesus ble de helt uten styring og når forbønn ble tilbudt var senen satt for utgytelse av Guds kraft som jeg ikke har sett på lang tid i India. Herlig å se Guds Ånd i aksjon og her var det tydelig at Gud var i aksjon på en måte så både lokale hinduer og menigheten fikk del av Guds Salvese. Når møtet var ferdig ble vi servert indisk

vegitariansk mat som brant i alle bauer og kanter. Bror til Suresh, Kamel og hans kone Salome hadde kommet fra Bangalore og var med på møtet og var veldig begeistrede.

Etter møtet bar det avsted på en tur opp på et fjell som var et sightseeing mål for hele distriktet. Et yndet mål for unge par som søkte seg til litt fred og intimitet langt fra byens stress og bråk. Turen gav også oss litt adspredelse i vårt ellers tette program av møter og planlegging.

2016-02-03 17.51.55

Jeg fikk også et godt inntrykk av Kamel og Salome som gjerne ville ha at jeg skulle komme til deres menighet som ligger 15 km fra Bangalore i Kannataka staten. Denne staten har sitt eget språk Kannada som blir brukt bare i denne staten som har 65 mill innbyggere. Salome som har en master i Divinity og også har erfaring fra å undervise i Bibelskole i Kerala sa seg villig til å oversette vårt materiale til Kannada. Dette er en stor jobb og vi ser det som en stor favør å få noen som kan oversette materiale vårt. Noen av kompendiene er over 200 sider så det er hele bøker som skal oversettes. Her er det mye jobb og vi tror dette vil bane vei for fremtidige skoler og mange sjelers frelse og opprettelse i denne delen av India.

Dagen etter ble jeg hjulpet til jernbanestasjonen av begge familiene Kumar og vinket farvel med en blandet følelse av glede og litt vemod. Violet, Suresh,s kone måtte tørke en tåre, imens vi menn holdt modig våre tilbake.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s